puster inn, puster ut.
En fot foran den andre.
ANNONSE
Dette er de tingene jeg fortsatte å gjenta til meg selv på tredemølle i morges.
Puste. En fot. Fortsett.
Alt har vært litt vanskeligere enn normalt vurderer det den andre dagen …
ANNONSE
Katter og sminke Sweatshirt ??
$ 42.
Handle nå
Har egentlig ikke ønsket å spise eller trene, selv om jeg prøvde å løpe i dag, og jeg har sovet som crap også.
Jeg trodde jeg ville braced meg mentalt for det som skjedde denne uken, men jeg antar det ikke. Jeg har det bra, mye av tiden, men så krasjer en bølge av fortvilelse over meg; Den kommer i bølger.
Jeg har det bra når jeg fokuserer på noe, som å prøve å ta flotte bilder eller skrive en blogg. Jeg tror jeg er den typen person som begraver seg selv i sitt arbeid når noe dårlig skjer … Jeg antar at du lærer noe nytt om deg selv hver dag.
I det øyeblikket jeg stopper og la tankene mine vandre, mine øyne godt opp. Jeg har gråt på tilfeldige tider, som mens du får et glass vann fra kjøkkenet midt på natten, står ved korngullene på Trader Joe (det var vanskelig), og satt i bilen i går etter en pedikyr. (Det var også en god pedi. For den ene, flyktige time følte jeg nesten som meg selv igjen.)
El Hub holder meg og sier, “Shauna er i Puppy Heaven nå, leker med alle de gode hundene som Kolohe og Bell.” Men det er et hull i hjertet mitt.
Selv med alle feilene jeg har laget i mitt liv, elsket alle mine feil, hun unconencally, uten dømmekraft.
Jeg fikk meg til å velge en løp i morges, selv om jeg egentlig ikke ville. Da jeg slo meg inn i en rytme, begynte jeg å tenke på tiden Shauna, og jeg løp og spilte sammen, smilet hennes, og den siste gangen jeg så på øynene hennes i bakgården, bare de to av oss, som vinden ristet epletrærne og vinden chimes tinklet.
Jeg strøk kinnene hennes og hvisket til henne igjen og igjen: “Du er min gode, søte jente. Jeg elsker deg så mye.”
På et tidspunkt på min løp, tårene bare blandet med svetten til jeg ikke kunne fortelle dem fra hverandre, og jeg tenkte på meg selv hvor heldig jeg var å elske og bli elsket som det.
ANNONSE
Puste. En fot. Fortsett.
Din vennlige nabolag appellavhengige,
Karen.